Nå kommer det et veldig seriøst innlegg fra min side, egentlig en sak som ligger hjertet mitt nær, derfor blir jeg veldig glad for tilbakemeldinger.
Kronisk utmattelsessyndrom eller ME som mange kaller det er en skjult sykdom som mange lider av idag. Det er ikke så mange så vet så mye om ME, men heldigvis blir det mer og mer fokus på lidelsen. En spesialist tegnet en gang en trekant til meg der han skrev tre av gruppene sykommen kan ramme.

Men sykdommen rammer hver person forskjellig, noen kan kjenne til alle disse tre, mens andre kan kjenne andre smerter og lidelser. Typiske trekk kan være utmattelse, svimmelhet, var for lyd og lys, konsentrasjonsvansker, vondt i muskler og ledd, og lavt energinivå. Veldig mange som opplever ME kan slite me depresjoner, dette kommer av alt de ser rundt seg bare raser sammen. Det kan være et ork å pusse tenner, det kan være et ork å si hallo, det kan til og med være et ork å stå opp om morgenen. Mange ligger bare i sengen, i et mørkt rom, veldig veldig lenge.
ME er egentlig en sykdom der adrenalinet i kroppen alltid pumper maksimalt. Før i tiden ble det sagt at det hele var psykisk og ble sett på som det samme som en depresjon, men i de senere år har sykdommen blitt slått fast som en nevrologisk sykdom. Veldig mange har til dags dato vanskelig med å forstå dette.
Mange av dere som leser dette har sannsynligvis skjønt at jeg har hatt utmattelsessyndrom. Grunnen til at jeg skriver dette er at jeg ønsker folk skal bli mer bevist på hva det vil si for en person som er rammet av ME. Jeg var selv en veldig aktiv jente som drev med hånball og turn hver dag og hadde mange venner jeg elsket å henge med. Det startet med at jeg begynnte å kaste opp hver gang jeg beveget meg litt for mye, jeg orket ikke gjøre noe etter skole, jobb. eller trening, og kunne hvertfall ikke gjøre 2 av de på samme dag. Sovnet i stolen og hadde vondt over alt. Foreldrene mine ble mer og mer bekymret og sendte meg til legen. Heldigvis for meg har jeg en veldig flink lege som skjønte mer enn de fleste, og prosessen gikk kjempe fort. Allikevel tok det nesten et år før vi fant en behandling som funket for meg, vi ble nemlig sendt til en spesialist som annbefalte oss å prøve Lightning Process.
Vi søkte kur og reiste til Oslo. For meg var dette helt fantastisk, og vil tro at det var en herlig følelse for foreldrene mine når jeg faktisk orket å være med på restaurant etter kurset. Nå idag kan jeg ha nedturer, men med meg har jeg en coach som alltid hjelper meg på veien. Dette lærte jeg på når jeg vær på LP, å alltid være min egen coach.
Nå har jeg fortallt litt om hvordan det er og ha ME, håper virkelig at vist noen vil vite mer eller kjenner noen som trenger hjelp, så vil jeg hjelpe eller fortelle mer.
Poster med et gladbilde av meg på tur, etter dette litt tunge innlegget.

PS: Det har vært en del i aviser ol om folk som LP ikke har funket for, jeg kan ikke svare for disse. Det eneste jeg vet er at for meg har LP vært en velsignelse. Synes også det er veldig spennende å lese og høre om den nye behandlingen som blir utviklet på Haukeland Sykehus i Bergen. Håper virkelig dette vil klare å hjelpe mange flere i framtiden, ME er en sykdom som av veldig mange blir undervurdert og dette i seg selv gjør det nok enda vanskeligere for de som lider av den.
Marthe